Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
CYCLING: GIRO 1999                        PANTANI-MARCO

Piratens siste dager

Espen J. Lee / 06-05-2017 10:49:59

En morgen på Madonna di Campiglio da Marco Pantanis verden gikk fra himmel til helvete.

Den siste sanne klatrer til å vinne Tour de France, Marco Pantani. Nå suser han inn til en bemerkelsesverdig tredjeplass på den paddeflate tempoen i Ancona. Giro d’Italia 1999 skulle i det hele tatt bli et bemerkelsesverdig skue.

To dager før rittet kommer til Pantanis hjemby Cesenatico, er Piraten i storform. Laurent Jalabert vinner tempoetappen, men Pantani klokker inn 20 sekunder foran tempoverdensmesteren Alex Zülle. Oppsiktsvekkende bra av Mercatone Unos 57 kg tunge kaptein.

Øyeblikket på den 32 km lange etappen der italieneren innhenter José María Jiménez er også frapperende. En kort interaksjon mellom de to karismatiske fjellengelene, som bare fem år senere skulle ligge under jorden i sine respektive kister. «El Chava» gravlagt i sin landsby El Barraco, og «Il Pirata» i Cesenatico.

De led samme skjebne, mente mange. Fysisk og mentalt ødelagt som følge av rusmisbruk. Slik skjedde med syklister også. Spesielt ettersom prestasjonsfremmende midler noen ganger banet vei mot farligere narkotika.

Gudommelige Marco

Men på etappen til Oropa er Pantani tilsynelatende langt unna en slik tragisk virkelighet. Selv om sykkelen hans får mekaniske problemer i bunn av siste bakke, er Mercatone-rytteren iskald når han venter på en ny. På sin vei mot seier på toppen av fjellet, oppe ved det pilgrimsbesøkte kapellet, danser han forbi 48 ryttere (!), før han utmanøvrerer Jalabert om etappeseieren.

Et ufattelig mesterstykke, som grunnet målsted og rytter vekker religiøse assosiasjoner. «Il Pirata, tocco di Dio» (berørt av Gud) er overskriften til avisen Corriere dello Sport dagen etter. Rytteren som etter sigende «reddet» den skandalebefengte 1998-Touren, er nå på vei mot å vinne sin tredje Grand Tour.

Men seks dager senere, etter et nytt mesterstykke på fjellsiden til Madonna di Campiglio, stopper sykkelvirtuosens hjul å snurre. Testerne fra UCI har tappet hans blod og Pantanis verden kollapser. Prøven viser en prosentvis hematokrit på 53. Det er over den tillatte grensen på 50, som antidopingmyndighetene har satt for å kontrollere bruken av EPO.

Han er tvunget til å forlate Giroen to dager før slutt. Etter fire etappeseiere, kastes rittlederen ut. Corriere dello Sport byr på enda en følelsesladd overskrift: «Pantani, perchè?» (Pantani, hvorfor?)

Mafiabossen

I kjølvannet av Festina-skandalen året før, er den italienske olympiske komité CONI klar til å skru opp innsatsen mot doping. CONI er til stedet i Giroen med flere leger som supplerer antidopingtestingen utført av UCI. Blod skulle tappes, særlig tidlig om morgenen og sent om kvelden. Mannen de nå har tatt, ledet kampen mot de ekstraordinære testene helt fra starten av.

Jalabert, som hadde flyktet Festina-Touren året før, er også i harnisk. Samme gjelder verdensmester Oscar Camenzind og tifosi-favoritten Mario Cipollini. I likhet med Pantani, er trioen klar for å forlate rittet dersom legene fortsetter jakten på blodet deres. Et flust av lag og andre ryttere føler det samme.

Avvikeren er Mapei-laget hvis imøtekommende holdning gir motstandskampen et skudd for baugen. Lagets sportsdirektør Serge Parsani ønsker testerne velkommen med åpne armer:

– Jeg håper testingen fortsetter. De som klager har åpenbart noe å skjule, sier Parsani – som støttes av Mapeis klassikerkaptein, Andrea Tafi.

– De kan teste meg hver dag. Kom hjem til meg, sier Tafi.

Den liberale Tafi skulle merke Pantanis vrede. Først på direktesendt TV. Etter etappe sju stempler han Tafi som moralsk hykler under Rai sitt analyseshow «Processo alla tappa». På etappe åtte er Piraten fortsatt på krigsstien. Sammen med sin bande overrumpler han Mapei-rytteren ved halen av feltet. Den verbale tiraden som følger gjør inntrykk og Tafi fortsetter å gjemme seg bakerst i feltet. Nå med tårer i øynene.

Mafiabossen Pantani inntar fronten og vinner etappen.

Pantani rister av seg Ivan Gotti i fjellene FOTO: ANSA

Pantani rister av seg Ivan Gotti i fjellene FOTO: ANSA

Etter målgang er hans dissens mot CONI-testene tydeligere enn noen gang.

– Disse testene er ikke for å beskytte helsen vår. Dette er noe annet, vræler Pantani

På morgenen av tempoen til Ancona er fire lag innkalt til testing. Alle nekter. Pantani raser over målstreken på tredjeplass, samtidig som UCI og Hein Verbruggen utsteder en pressemelding som fordømmer CONI-testene. Pantani ser lysere på situasjonen og gleder seg til å komme hjem.

For to dager senere er Giroen i Cesenatico. Mercatone Uno setter laget i front på de lokale rundene i kapteinens hjemby, før Ivan Quaranta tar luven av Cipollini i spurten. Bare ni sekunder bak ledertrøya etter elleve etapper, sover Pantani fredfullt på sin barndomsrom og våkner til mammas frokost dagen etter.

Han våkner også til en innkalling til dopingkontroll. UCI sender ut varsel klokken 07:35. Pantani må møte ti minutter senere. Etter Festina-skandalen hadde UCI redusert møtetiden fra 30 til ti minutter. Dette for å forhindre at rytterne vannet ut blodet med sikte på å senke hematokritnivået.

En flegmatisk Pantani møter til kontroll 08:00 – 15 minutter for sent.

– Jeg bodde hjemme, langt å gå.

UCI-testerne gir han en advarsel, ingen straff. Hans hematokrit er 47.4. Langt under målte 60 som legene avdekket etter Pantanis fryktelige krasj i Milano-Torino i 1995. Og trygt under tillatt grense på 50.

Pantani-mania

47.4 er høyt, men altså ikke for høyt. Seertallene til kringkasteren Rai er imidlertid skyhøye (åtte mill) når Pantani flyr opp til Madonna di Campiglio en drøy uke senere. Enda en mesterlig seier i fjellene. I takt med Pantani-mania, peker også sponsorinntektene oppover. Både for lag, arrangør og han selv.

Hengivne tifosi idoliserer ham. Han gir dem djerve, fryktløse angrep i fjellene. Han skriver poesi, maler bilder og omtaler seg selv i tredjeperson. Italia sluker det rått alt sammen. Bandana-skjerfene han bærer på hodet, selger som varmt hvetebrød på bensinstasjoner over hele landet. Det samme gjør CD-singlene artistene skriver om ham.

Hva Pantani mener om krigen i Kosovo, barnefattigdom og regjeringens politikk, skaper overskrifter i nasjonale nyhetssendinger. Personligheten hans er skjør, feilbarlig og stikk motsatt av den perfekte Indurain. Han er den første siden Coppi til å vinne Giroen og Touren samme sesong og den romantiske helten sykkelsporten sulter etter.

En liten tifosi med Pantani-bandana. FOTO ANSA/Stefano Rellandini

En liten tifosi med Pantani-bandana. FOTO ANSA/Stefano Rellandini

Svevende på en sky av popularitet og sportslig suverenitet, er Pantani fortsatt ikke lykkelig. Etter målgang på Madonna di Campiglio sjekker en surmulende Marco inn på Touring Hotel. Kanskje fordi Giro-direktør Angelo Zomegnan kritiserer Mercatone Uno for å dominere for mye og ikke gi bruddene en sjanse.

Han stenger døren til rommet sitt, mens lagkameratene prøver å nyte seieren i restauranten.

Et lite stykke unna sjekker tre UCI-leger inn på Hotel Majestic. De ber resepsjonisten om å bli vekket 05:30 neste morgen. Et grytidlig testingsraid er planlagt for å overreakse rytterne. Morgen 5. juni skulle alle topp 15 sammenlagt avlegge blodprøve.

Tilbake på Touring Hotel blir hotelleieren spurt om å holde dørene lukket frem til klokken 06:30. Mannen er enten fra Saeco eller Mercatone Uno, men blir aldri indentifisert. En dopingkontroll kommer sjeldent overraskende på lagene. Da Pantani skulle testes i Cesenatico, ble informasjonen lekket til avisene kvelden før. Også denne gang er mannen i rosa forberedt.

– Selvfølgelig er vi klar, tror du jeg er dum, sier Marco til sin fysioterapeut Fabrizio Borra kvelden før 5. juni.

– Jeg har allerede vunnet Giroen. La oss sjekke hvis du trenger å være sikker.

Ifølge Philippe Brunels beretning i Vie et mort de Marco Pantani, gjør Pantani en måling av blodverdiene sine. 48.6 prosent.

Begynnelsen på slutten

Planen er ikke å oppsøke Pantani først. Men ved en tilfeldig titt på kartet skjønner dopingtesterne at nærmeste hotell faktisk er Touring Hotel.

Legetrioen fra UCI ankommer like etter klokken 07:00. Sammen med lagkamerat Marco Velo blir Pantani spurt om å møte til kontroll 07:35. Det er ingen tid til å administrere en saltvannsløsning for å vanne ut blodet, men heller ikke noe behov. Testen fra kvelden før viste at Pantani er trygg. Klokken er nesten ti på åtte når Marco møter opp.

Blodet tappes og måles. Testen i hematokritsentrifugen kjøres ikke én gang. Men åtte ganger. De siste gjennomkjøringene foran Mercantone Unos lege og sportsdirektør, Roberto Rempi og Giuseppe Martinelli. Resultatene er de samme: Hematokrit mellom 52 og 53. Mesteren kastes ut av rittet.

– Hadde testerne ankommet tre minutter senere, ville de ikke kunne testet ham. Da hadde han sittet ved frokostbordet og de kan ikke teste folk uten tom mage, sier Martinelli noen timer senere når nyheten er kjent og et rent helvete har brutt løs i Giroen.

Pantani forskanser seg på rom 26. Hotellet er beleiret av journalister, som ikke bryr seg om dagens etappe. De blir værende på Madonna di Campiglio.

Når Marcos far brøyter seg gjennom barrikadene og kommer inn på rommet, ser han sin sønn med blodig hånd og rødsprengte øyne. I sitt raseri har Pantani slått gjennom et vindu.

– Da jeg så min far komme inn på rommet, var det som om jeg var et barn igjen. Som om jeg hadde gjort noe galt og han kom for å straffe meg. Jeg tenkte han skulle klappe til meg, sier Pantani i ettertid.

«Han er uskyldig!» lyder en vantro overskrift i sportsavisen Tuttosport dagen etter. Men til ingen nytte. En ydmyket Pantani suges inn i en nedadgående spiral med fatale følger.

Piratens skute synker fort.

«Jeg er alene»

Fem år senere, februar 2004, har Pantani forskanset seg på et nytt hotellrom. Han er forvist av Tour-arrangørene, fornektet av kjæresten, saksøkt av myndighetene (sju rettsaker samtidig på det meste), raidet av politiet og avhengig av kokain.

Innlagt på psykiatrisk klinikk glimrer Marco med sitt fravær under Tourens 100-årsmakering i Paris. En rapport fra psykiateren Mario Pissacora diagnostiserer han som en bipolar og dypt deprimert narsissist.

Pissacore konkluderer med at syklingens stressende hverdag bare gjorde vondt verre for Italias store mester. Syklingen som ga Marco hans identitet som forvirret og keitete ung mann, var nå blitt en av hans mange demoner.

ANSA/Stefano Rellandini

Blomster og minner ved Pantanis grav FOTO ANSA/Stefano Rellandini

Hotellrommet er i Rimini. Bare ti kilometer unna Cesenatico og ikke langt unna Ancona, der den uvirkelige tempoen i 1999 fant sted. Nok en gang har Pantani innhentet Jiménez. Spanjolen døde tre måneder tidligere mens han ble behandlet for alvorlig depresjon. Nå var det Pantanis tur.

En obduksjonsrapport viser hjertesvikt som følge av akutt kokainforgiftning. På et rasert og ødelagt rom, der dørene var barrikadert igjen, ligger hans siste notater strødd rundt. Som beviser på hans kaotiske, mørke og sentimentale sinnstilstand mot slutten:

«Jeg er alene»

«Jeg vil tilbake på sykkelen min»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*

ABONNER på magasinet