Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse

En spurters VM-håndbok

Sykkelmagasinet / 18-08-2017 5:30:34

Historisk sett er det mye som taler i mot at en rytter som Alexander Kristoff skal spurte inn til gull på Festplassen i Bergen. Vårt introduksjonskurs «Spurternes VM-hinder 101» forklarer hvorfor.

TEKST: Espen J. Lee FOTO: Presse Sport

Norge er blant nasjonene ofte kritisert for uklar taktikk i VM. Tidligere landslagssjef Steffen Kjærgaard «klarte utrolig nok aldri å ta et valg» i kapteinspørsmålet, lamenterte Thor Hushovd i sine memoarer, og viste blant annet til mesterskapene i 2010 og 2011. Men å legge opp til et rent spurtlag har som regel vist seg umulig i VM, både for små og store lag.

Italienerne klarte det. I 2002 hadde de blåkledde bare en plan A: Mario Cipollini. Og den nye landslagssjefen Franco Ballerini hadde nøye tatt ut 11 dedikerte hjelpere til å utføre «Operazione Super Mario». Blant de elleve fantes sju av Cipollinis konkurrenter til vanlig.

Men Cipollini vant. Og den dag i dag står Italias opptreden på Zolder-banen som et lysende eksempel i styring og lederskap. Nesten litt overraskende, ettersom squarda azzurra ofte syklet ned i en hengemyr av intern uenighet og klammeri. Som i 2001 da Paolo Lanfranchi kjørte inn landsmannen Gilberto Simoni for å beskytte sin Mapei-kaptein, Oscar Freire. En spanjol.

For å drepe epidemien av allianser blant de kommersielle lagene, brukte Italia det eneste botemiddel de visste virket: Penger. Cipollini borget for en heftig bonusutbetaling fra sin sponsor til lagkameratene dersom han vant. Det italienske forbundet toppet pengegildet, og lovet flere bonuser i størrelsesordenen av 250,000 til 500,000 euro til de som hjalp den flamboyante spurteren ta gullet de lystet etter.

Men Italias andre stjerne, Paolo Bettini, hadde jo plenty penger. En uke før VM besluttet Cipollinis lagkamerater i Acqua e Sapone at man derfor skulle kjøre for Mapei-rytteren Bettini i Paris-Tours, ettersom «Cipo» og Bettini hadde tre hjelpere hver i Zolder. Men denne gesten, kombinert med saftige utbetalinger, sørget for nasjonal troskap til en og samme plan.


Les hele featuren i nyeste utgave av Sykkelmagasinet

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*

ABONNER på magasinet