Du har tastet feil kode Kontakt kundeservice »
Glemt koden Abonner på magasinet
annonse
Innbitt: Norge har hatt liten tradisjon for å produsere banetalenter de siste årene, men i år skal Anita Yvonne Stenberg til VM. Foto: Privat
Innbitt: Norge har hatt liten tradisjon for å produsere banetalenter de siste årene, men i år skal Anita Yvonne Stenberg til VM. Foto: Privat

Banedronning på tilfeldig grunnlag

Kjetil Rakkenes Anda / 16-03-2017 1:12:53

Anita Yvonne Stenberg er Norges suverene ener i banesykling og drømmer om medalje i 2020-OL. Stift nærmere bekjentskap med  norsk banesyklings rojalisme.

Fem gull og ett sølv i nordisk mesterskap i februar. Femteplass i EM i fjor og femteplass sammenlagt i WorldCupen. Ingen tvil om at fartsfantomet fra Drammen vet hva hun driver med. I 2011 fikk Stenberg prøve seg på det ungarske landslaget under et UCI-ritt på bane. Det var her selve inngangsbilletten til velodromeventyret startet.

– Det var noe av det morsomste jeg hadde prøvd. Jeg ble ikke sist, men jeg var helt ferdig etter rittet. Det var da jeg skjønte det: Det er dette jeg vil.

24-åringen blir entusiastisk når hun drar oss tilbake i tid. Fra treningsoppholdet på Mallorca skildrer ungjenta en hverdag hvor absolutt alt handler om banesykling – uansett hva det koster. For etter at hun ble ferdig utdannet ernæringsfysiolog i fjor sommer, har hun prioritert syklingen i sin helhet, selv om det på ingen måte er lukrativt. Stenberg kan fortelle om enkle kår hvor hun i København kun har sine 15 private kvadratmetere, resten deler hun med andre i samme leilighet.

Men fokus nå er VM. For første gang siden 1995 har Norge en kvinnelig representant i mesterskapet som i år avholdes i Hong Kong mellom 12. og 16. april. Fredag sykler Stenberg finalen i omnium under Mallorca seksdagers, hvor hun den siste uken har trent for å komme i form til det som skal skje i april.

– Treningen går veldig bra og gir det utbyttet vi håper på. Rundetidene og watten min er der det skal, så ting er i rute, forteller hun.

Sesongen 2016/2017 har bydd på debut i WorldCupen. En solid erfaring som etter hvert skaffet Stenberg den gjeve VM-billetten ettersom hun tok femteplass totalt i omnium.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Stortrives: Tross en knallhard treningshverdag, elsker Stenberg livet som banesyklist. Foto: Privat

Stortrives: Tross en knallhard treningshverdag, elsker Stenberg livet som banesyklist. Foto: Privat

Tilfeldig
Det var derimot ingen selvfølge at Stenberg skulle bli banesyklist. Ikke syklist i det hele tatt. For det var andre idretter som oppholdt ungdommen fra Drammen på 2000-tallet, blant annet svømming og ridning.

– Jeg var også innom kickboksing, men sluttet samme dagen jeg skulle gå min første kamp, ler 24-åringen.

Siden ble det løping som oppholdt tiden hennes. Ambisjonene var høye, men beinhinnebetennelse satte en stopper for det hele, og løpesko ble etter hvert byttet ut med spinningsykkel. Og det var her det hele begynte. Etter tips fra spinninginnstruktøren om å prøve sykling utendørs, deltok Stenberg i flere MTB-ritt før hun til slutt gikk til innkjøp av en landeveissykkel.

I 2009 stilte hun til start i NorgesCupen, men klarte på ingen måte å hevde seg. Det gjorde hun imidlertid på bane. For gøy stilte hun til sitt første baneløp på betongvelodromen på Stjørdal, hvor det ble avholdt NM i 2000-meter. Stenberg vant juniorklassen og ble bitt av basillen. Senere dro hun sammen med Asker Cykleklubb til Genève på banesamling, selv om hun ikke hadde et fremskutt mål om å hevde seg på velodromen. Målet kom derimot i 2011. Med ungarsk mor dro Stenberg nytte av sine sentraleuropeiske røtter, og fikk lov til å trene med det ungarske landslaget i morens hjemland. Etter tre uker på samling imponerte den unge nordmannen treneren på laget, og dro hjem i to uker før hun igjen sluttet seg til troppen for å kjøre UCI-ritt. Det var da hun bestemte seg.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Grosist: Som vanlig tar Stenberg alle medaljene i NM. Her fra 2014. Foto: Norges Cykleforbund

Grosist: Som vanlig tar Stenberg alle medaljene i NM. Her fra 2014. Foto: Norges Cykleforbund

Tilfeldigheter har altså spilt på Stenbergs lag. Hun anser seg selv som norsk ettersom hun har bodd i Norge hele livet, men hvor banesykling har hatt en tilbaketrukken rolle i flere tiår. Her har det ikke vært en fullskala velodrom siden VM-banen fra 1993 gikk opp i pinneved, og de doserte svingene kun har vært å finne på mindre utendørsbaner. Ting talte med andre ord sterkt imot at det skulle komme en VM-utøver fra landet vårt i 2017.

– Jeg har nok hatt litt flaks i og med at jeg har ungarsk opphav og fikk den muligheten. Men så har jeg også hele tiden vært flink til å gripe mulighetene jeg får, i tillegg til å ha vært god på å finne løsninger til å dra nytte av de knappe ressursene, sier hun.

Hun har aldri vurdert å konkurrere for det ungarske landslaget, men hun møter stadig treneren som ga henne sjansen i 2011.

– Jeg hadde ungarsk statsborgerskap frem til jeg var 18 år, men sa det fra meg. Det hadde nok vært en mulighet å kjøre for dem, men jeg føler meg norsk og det har egentlig aldri vært et tema å bytte.

Satsing i København

Etter hvert vokser satsingen i skala, og Stenberg flytter til København hvor treningsmulighetene er optimale. Selv om hun har brukt tre år på studier, legger hun ikke skjul på at det var syklingen som sto i fokus da hun bosatte seg i den danske hovedstaden.

– Det var hovedsakelig på grunn av banen jeg flyttet dit. Jeg visste at jeg ville studere ett eller annet, så jeg gikk i gang med å finne ut hvor det var lettest å kombinere de to. I København var det 15 kilometer fra skolen og til banen, så det var helt ideelt.

Det er på Ballerup Arena Stenberg har spisset sin kompetanse på to hjul. Her kom hun i kontakt med trener Kenneth Berner, som har veiledet henne i hverdagen, og som fortsatt følger henne opp i trening og konkurranser.

Nå blir det full satsing frem mot 2020. Det på usikre vilkår. Like før jul fortalte hun til Drammens Tidene at hun var usikker på hvorvidt Norges Cykleforbund ønsket å støtte henne frem mot lekene i Tokyo, og etterlyste en plan. I 2015 fikk hun 50 000 kroner av forbundet ifølge Drammens Tidene, og i 2016 bidro de med økonomisk støtte til løp. Sportssjef Hans Falk kunne imidlertid forsikre om at det ville bli en løsning for å sikre de rammene Stenberg trenger frem mot 2020.

– Jeg har et inntrykk av at de vil hjelpe meg så mye de kan, og jeg får det støtteapparatet jeg trenger til VM.

Utover støtten fra NCF, får Stenberg hjelp av Olympiatoppen, samt private sponsorer og IK Hero.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Mot VM: I april skal Stenberg for første gang på mange år sørge for at Norge at en utøver i bane-VM. Foto: Privat

Mot VM: I april skal Stenberg for første gang på mange år sørge for at Norge at en utøver i bane-VM. Foto: Privat

Hverdagen er med andre ord krevende, på samme måte som i andre toppidretter. Hadde penger vært det fremskutte målet, kunne Stenberg valgt en retning mot landevei hvor levekårene kanskje oppleves som litt mer lukrative enn i norsk banesammenheng, selv om de beste norske jentene på ingen måte blir rik her heller. Den som har dratt mest nytte av sykkelhverdagen av norsk kvinneelite, må sies å være Gunn-Rita Dahle Flesjå som har gjort god butikk, først og fremst gjennom fantastiske resultater som har ført til lukrative sponsoravtaler.

Det er imidlertid bane, og kun bane, som gjelder for Stenberg. Det nærmeste hun kommer andre disipliner er i treningsarbeidet, hvor langturer kjøres utendørs på landevei. Ellers forsøker man i størst mulig grad å trene inne på bane.

– I forhold til landeveissykling er det mye mer kort og intenst på bane. Vi har mye fokus på høy fart og kadens og at alt skal være eksplosivt. I perioden jeg er inne i nå er det fokus på toppfart hvor jeg kanskje ikke har intervaller på mer enn 2-3 minutter.

Åpner for OL-medalje

Skulle ting gå som planlagt, er Stenberg blant verdens beste banesyklister om noen år. WorldCupen i år gikk som nevnt langt over forventning, og etter å ha preget løpene hun har deltatt i, er det med stor entusiasme og tro på egne resultater hun gyver løs på treningsarbeidet.

– Nå skal jeg bruke de neste tre årene på å bygge meg helt opp, så er jeg forhåpentligvis på topp i 2020. Jeg tror ikke det er urealistisk å tenke medalje i OL.

Innen den tid har det også kommet velodrom i Norge. På Sola utenfor Stavanger er det vedtatt at de skal bygges en storstue, og i Asker ligger mye til rette for at det kommer en treningsbane. Da garanterer Stenberg at hun flytter hjem.

– Asker er jo like utenfor Drammen, så da ligger mulighetene der for meg, smiler hun.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.


*

ABONNER på magasinet