|
Tekst: Henrik Mühlbradt
Hvis du trodde at elektrisk giring er noe girprodusenten har utviklet i løpet av de siste par årene, tar du feil. Faktisk
begynner historien allerede i 1992. Da hadde ingeniørene hos Campa utviklet et elektronisk girsystem som kunne brukes. Problemet
var bare det at systemet ikke kunne brukes i alle situasjoner, noe som gjorde at det fortsatt var en fordel å bruke vanlig
mekanisk giring. I 1992 var ikke teknologien der den er i dag. Datakortene som ble brukt til systemet var for store, det samme
var batteriet. I tillegg har det vært utfordrende å få girene til å tåle vibrasjoner og slag. Siden 1992 har Campagnolo lansert
elektrisk giring internt flere ganger, men de slet med å få fram et produkt som fungerte godt nok for proffryttere.
I 2005 hadde de kommet fram til en løsning som er ganske lik den løsningen vi så på lanseringen av Campagnolo EPS nå i november.
2005 var året da de hadde kommet så langt i utviklingen at flere proffer som kjørte med Campagnolo EPS tok skrittet og brukte
systemet i proffritt som Giro d´Italia, Tour de France og vårklassikerne. Faktisk fikk man en proffseier med Campagnolo EPS,
da Niko Eeckhout vant Dwars door Vlaanderen. Systemet fungerte tilsynelatende perfekt, men det var en ting som skulle stoppe
den kommersielle lanseringen. Vann. Etter en etappe kjørte flere følgebiler tilbake til hotellet etter endt etappe. Bilene
kjørte i høy hastighet med syklene på taket gjennom en forrykende regnstorm. Da syklene skulle brukes dagen etter, var girene
kaputt på samtlige. De ekstreme forholdene gjorde at vann hadde trengt seg inn og ødelagt girene.
I følge Campagnolo, ville noe slikt skjedd ved normal bruk av syklene. Men Campagnolo EPS måtte være perfekt og de tok dermed
beslutningen om å gjøre girene helt vanntette og perfeksjonere ytterligere.
|
Tech talk
Før vi går inn på hvordan sakene faktisk funker ute i den virkelige verden, må vi gå gjennom hvordan dette fungerer rent teknisk.
Campagnolo har klint til og lanserer ikke bare én elektronisk gruppe, men to! Nemlig Super Record EPS og Record EPS. Teknisk
og funksjonsmessig er de like. Det er vekta som skiller de to gruppene, da Record EPS er noe tyngre enn Super Record EPS.
På sistnevnte er det med andre ord mer utstrakt bruk av karbon. Begge gruppene er lettere enn dagens Shimano Dura Ace Di2.
EPS er et integrert system som består av mekaniske og elektroniske komponenter. ”Hjernen” i systemet holder styr på samarbeidet
mellom de mekaniske komponentene (krank, drev, kjede og brems) og de elektroniske delene. EPS skal sørge for bedre presisjon
i giringen enn det du er vant med fra mekanisk giring. EPS skal være forutsigbart og skal alltid gire perfekt. Glem problemer
med kabler som strekker seg og skaper friksjon. Det skal kreve mindre energi å gire elektrisk.
De elektroniske komponentene består av: Ergopower (gir-/bremsehendler), interface (”hjernen”), batteri, forgir og bakgir.
For å gjøre ting enkelt og oversiktlig for deg, skal vi ta for oss hvert enkelt komponent:
EPS Ergopower gir-/bremsehendler
De som har brukt Campagnolo vil kjenne igjen fasongen og plasseringen på hendlene. Men her stopper også likheten mellom mekanisk
og elektronisk. Giringen iverksettes ved å trykke på hendelen bak bremsehendelen, eller på knappen på innsiden av håndtaket.
En spennende funksjon er at du kan gire gjennom hele utvekslingen på kassetten bak, bare ved å holde knappen/hendelen inne
i 1,5 sekund. For å gjenskape den mekaniske, kontante Campa-følelsen, har det blitt lagt inn motstand i hendelen (Du må presse
med et trykk på 2 kilo for å gire. Det høres mye ut, men er ikke det!).
Fra Ergopower-hendlene kan man trykke på den lille runde knappen ved tommelknappen. Trykker man på knappen vil det komme et
lys på Interface-enheten som indikerer hvor mye batteri som er igjen.
Dersom man holder begge de små knappene inne samtidig, vil man kunne mikrojustere giret. Her justerer man med andre ord ikke
på selve girskifteren. Testsykkelen viste seg å være litt ujustert, og det viste seg å være enkelt å justere giret i fart.
Et stort fremskritt i forhold til mekaniske løsninger der man må skru på justeringsskruer og stramme/slakke vaierne!
Interface
Mellom hendlene og batteriet finner vi interfacen. Denne er gjerne festet under styrefremspringet. Interfacen har lys som
indikerer hvor mye batteritid man har igjen. I tillegg har interfacen følgende funksjoner;
- Holder styr på justering av gir
- Mottar signaler fra hendlene og sender dem videre til Power Unit (som prosesserer informasjonen ut til selve girene)
Power Unit
Power Unit er ikke bare et batteri, men er også den delen som henter signalene fra girhendlene og aktiverer giringen. Det
er også denne enheten som sørger for at kjedet ikke skraper i fremskifteren. Dette skjer ved at fremskifteren mikrojusterer
seg etter hvor på kassetten kjedet ligger. Huset til Power Uniten er støt- og vannsikkert og skal tåle massive vibrasjoner
og vann. I stand by-modus varer batteriet i seks måneder. Når spenningen blir lav, vil batteriet skru seg av automatisk. Dette
gjør at batteriet varer lengre. Man kan selv velge å skru av batteriet helt med en magnet-nøkkel, for eksempel når du skal
sette bort sykkelen for vinteren. Campagnolo hevder at batteriet skal vare i over 2000 kilometer. Sannsynligvis kan det vare
enda lengre. Movistar-proffer vi har snakket med hevdet at de bare hadde ladet batteriet fem ganger i løpet av 2011.
EPS frontgir
Frontgiret er blant annet testet for vanntetthet, og skal visstnok fungere i minst en time på en meters dyp. Alle de elektroniske
komponentene er klassifisert som IP67, Det samme som lys i svømmebasseng…
På tradisjonelle gir må du justere inn frontgiret i forhold til kjedelinja ved å trykke på hendlene. Her klarer systemet å
tenke selv. Når man girer opp, vil du se at giret beveger seg litt forbi der det egentlig skal være, bare for å hjelpe kjedet
opp. Deretter justerer det seg automatisk på rett plass slik at du unngår kjedesubb. I tillegg gjør teknologien det mulig
å bruke girkombinasjoner du ikke ville brukt med mekanisk system. For eksempel kan du fint bruke største drev foran og største
bak samtidig uten at kjedet subber i frontgiret. Inne i selve giret finnes det en giret motor som har høy utveksling slik
at giret har nok kraft til å gire selv når rytteren har maks trøkk i pedalene.
EPS bakgir
Bakgiret kan sies å være et aldri så lite kunstverk i karbon. Også her finner vi teknologien med en giret elektrisk motor
med høy utveksling og mye kraft. Her finner vi skruer som hindrer giret i å gå utenfor kassetten. Ellers finjusteres giret
med de små knappene på hendlene. Bakgiret kan, som nevnt tidligere, bevege seg gjennom hele kassetten, både opp og ned, med
et trykk. Giring fra topp til bunn av kassetten tar 1.5 sekund. Gire opp tar litt lenger tid.
Bakgiret er svindyrt, derfor er det en funksjon som gjør at de elektroniske og mekaniske delene separeres ved harde slag.
Prosedyren du da må gjennomføre er å gire ned til det minste tannhjulet. Dersom ikke delene kobler seg sammen av seg selv,
må du gjøre det manuelt med håndkraft.
Dersom giret av en eller annen grunn skulle slutte å fungere (for eksempel tom for strøm), kan du med håndkraft plassere giret
på ønsket tannhjul for å sykle hjem.
Lading
Her finner vi et av ankepunktene med Campagnolo EPS. Batteriet kan nemlig ikke tas av. Det betyr at du må oppbevare sykkelen
i nærheten av en stikkontakt, dermed blir den strømløse boden eller garasjen uaktuell som lagringsplass når sykkelen skal
lades. Men på den annen side; Når du først har klint til og kjøpt en sykkel med Super Record EPS så får den vel hedersplassen
i stua?
I praksis
På Sicilia fikk vi en langtur med en Pinarello Dogma med påmontert Campagnolo Super Record EPS. Siden det kun ble én tur,
må denne testen regnes som et førsteinntrykk. Vi har på nåværende tidspunkt ingen forutsetninger for å si noe om varigheten
og kvaliteten på systemet.
Undertegnede har noe erfaring fra Shimano Dura Ace Di2. Et system som fungerer fantastisk bra. Det første en merker seg, er
at med EPS har Campagnolo klart å beholde det kontante smellet i girskiftene. Di2 har en mer glidende følelse.
EPS-systemet er lett å bli vant til. Det er forholdsvis følsomt og du bruker ikke energi på et girskifte. Her trenger du ikke
trykke hendlene langt inn før ting begynner å skje. Holder du hendelen inne i bakgiret i 1.5 sekund, så raser kjedet ned fra
topp til bunn av kassetten bak. Det var derfor knyttet noe bekymring til om det var lett å bomgire, siden systemet er så følsomt.
Men siden du må legge litt trykk på knapper og hendler, viste ikke dette seg å være et reelt problem. Vi opplevde faktisk
ikke en eneste bomgiring på vår testtur. Det var gøy å komme over bakketopper, holde hendelen inne og på null komma niks være
i det tyngste giret i det du spurter over toppen og nedover bakken. Det samme gjelder hvis du kommer i god fart inn i en bratt
bakke. Gire mange gir foran og bak samtidig, går som en lek. Fordelen med det elektriske systemet er at du slipper å planlegge
girskift i like stor grad som du må med mekanisk. Systemet lystrer rett og slett utrolig raskt – og det uten å murre!
Når du girer bak, hører du frontgiret jobbe for å justere seg inn for å ikke subbe på kjedet. Hjernen i systemet skjønner
hva som skjer, og er hele tiden på forskudd. Det er ikke slik at kjedet først må begynne å subbe på fremskifteren før den
justerer seg inn. Neida, her er ting programmert slik at når du girer bak, følger fremskifteren med. Det er fullt mulig med
fullstendig kryssgiring. Litt ulyd vil du riktignok høre fra kjedet, dette fordi at kjedelinja blir veldig skjev i forhold
til tannhjulene. Men her er det da lyden som er ”problemet”.
Under testturen merket jeg at kjedet slet med å bevege seg fra minste til største drev når jeg giret i spurt. Først trodde
jeg at det var elektromotoren som var for svak, men da kom jeg på at jeg kunne prøve å mikrojustere giret fra styret. De to
små knappene ble dermed holdt inne samtidig fram til lyset på interface begynte å lyse. Nå kunne jeg enkelt justere giret
med girhendlene. Etter et lite klikk på begge de små knappene samtidig, så var jeg tilbake i vanlig girmodus igjen. Nok en
gang prøvde jeg å gire under en kraftfull spurt, og denne gangen klatret kjedet lett opp på storeskiva. Elektromotoren viste
seg altså å være sterk nok likevel.
Drøy pris?
Priser er enda ikke satt. Alt vi vet, er at det blir dyrt. Komplett Super Record EPS-gruppe vil ligge enda høyere enn Dura
Ace Di2, antakeligvis over 30 000,-. Record EPS blir noe billigere, omtrent det samme som Dura Ace Di2, muligens noe rimeligere.
Konklusjon
Så har elektrisk gir noen fordel over mekanisk gir. Jeg sier ja! Dette fungerer utrolig bra. Det gjør deg rett og slett til
en raskere og bedre syklist. Kontant og kraftfull giring. Superenkel justering – glem alt knotet med justeringsskruer og vaiere
som strekker seg. Her snakker vi bokstavelig talt ”plug and play”! Hva er så den største fordelen med Campagnolo EPS? Det
gjør syklingen enda morsommere! Bzzzz…!
|
Kommentarer